FYI

This is a POSSUM POSITIVE blog! If I see any of you spreading negative towards possums you will be banned! Possums have remained unchanged for millions of years because their form is so perfect. They don’t carry rabies either because their body temperature is too low. You know who does carry rabies? That’s right, humans! So possums are objectively better than humans and this matter is not up for debate.

Also after much introspection and meditation I’ve concluded that the possum is my spirit animal because I too love to rummage in trash cans and am hated by most who know me.

tumblr_n4dbn4kcms1qdsn68o1_1280

tumblr_ocoennqy0q1re0c97o1_500

 

Advertisements

Natchur

As you all know I am totally one with nature. One of my fav hobbies is poking things with sticks in the woods. So of course I’m in heaven here in this town (jk y’all know I wish I was dead).

img_1203

Here is a pic of some average Norwegian woods. Very sylvan. There are a bunch of trails behind Breisås which I explored last weekend. I went alone and had a romantic afternoon with myself.

img_1209

These are pits where people used to make/harvest iron or some other kind of mineral. Since minerals are boring I can’t be bothered to remember anything about them. These holes are super old though, from around the early middles ages.

img_1217

This is a burial mound from the Iron Age with real corpses down there. The crater in the top means that it was plundered for the juicy goods inside. I walked all over this big ol lump and poked around inside with a stick. Yeah I was desecrating a grave but the world certainly hasn’t held back from desecrating me so I do what I want!

img_1231

This grave probably contains one or more women, so of course I treated it as sacred and took a moment to think of more ways to validate and encourage my female friends. Some day I hope to also be buried under clover but I’ll probably end up dismembered in a dumpster as we all know.

img_1224

This patch of farmland is also super old and has been used in some form or another for more than a thousand years. If not for the smallpox epidemic in the late 1700s that ravaged the PNW, we would probably see a lot more similarities between the settlements in Norway and WA. Later epidemics continued to weaken Native communities and prevented them from regaining population size while waves of white settlers began to take over. I know these things because I crack open a book every now and then.

I haven’t seen any wildlife here except for 1 squirrel and a bunch of frogs and birds. I will try harder to become one with the forest.


Som dere vet jeg er helt en med natur. Et av favorite tidsfordrivene mine er å rote noe med en gran i skogen. Selvfølgelig føler jeg meg som jeg er i himmelen i denne byen (jeg tuller, dere vet at jeg ønsker til å dø).

[Bilde]

Here er et bilde av en gjennomsnittlig norsk skog. Veldig mystisk. Der er mange stier bak Briesås som jeg utforsket den siste helga. Jeg gikk alene og hadde en romantisk ettermiddag med meg selv.

[Bilde]

Disse er hullene hvor jern eller noe ble laget/høstet. Mineraler er kjedelige så prøver jeg ikke til å huske noe om dem. Hullene er veldig gamle selv om, fra omtrent middel aldrene.

[Bilde]

Disse er en gravhaug fra jernalderen med ekte liker gravlagt inne. Krateret på toppen betyr at gravhaugen ble plyndret for å få gravgavene inne. Jeg gikk bortover bakken og stakk inne med en gran. Ja, skjendet jeg en grav men verden har skjendet meg så skal jeg gjøre hva jeg vil!

[Bilde]

Denne gravhaugen inneholder antakelig en eller flere kvinner, så selvfølgelig behandlet jeg den som den var hellig og tok et øyeblikk for å tenke på flere måter å validere og oppmuntre venninnene mine. En dag håper jeg å bli gravlagt under kløver men jeg kommer til å antakelig bli lemlestet i en søppelcontainer som vi vet alle.

[Bilde]

Denne gården er veldig gammel også har vært brukt i ulike måter for flere enn tusen år. Hvis kopper hadde ikke infisert den vestlige kysten av USA, skulle vi antakelig se mange mer likheter mellom bygder i Norge og WA. Senere epidemier fortsatt å svekke indianske bygder og  hindret dem fra å gjenvinne befolkning størrelsen sin mens flere hvite nybyggere begynte å overta området. Jeg vet det fordi jeg leser ei bok av og til.

Jeg har ikke sett så mange ville dyr bortsett fra et ekorn og noen frosker og fugler. Jeg skal prøve mer å bli en med skogen.

Skien (NOT ABOUT FEELINGS)

Since Bø is basically the town from Footloose, Jackson, Karin and I decided to take a little excursion to Skien, the biggest city in Telemark. It’s a hell of a lot bigger than Bø, with over 60,000 citizens. Bø has like 10. Skien is also one of the oldest towns in Norway, with people living there before 1000 AD. After hearing this I immediately made an offering to Kennewick Man so that such ancient European evil would not infect me. If you don’t know who Kennewick Man is, I’m embarrassed for you.

Anywaysies, Skien is ADORABLE. It burned down in the late 1800s (just like Seattle #neverforget). The buildings still look sick as hell though. We took so many sexy pics.

img_1135

The biggest landmark is Skien Cathedral, which was locked for some reason. Obviously Norwegians are in dire need of church and the doors should be open 24/7! They only eat open-faced sandwiches here, which is a sin.

img_1193

Photo cred to Karin, I’m way too stupid to figure out how to get the whole cathedral in one pic.

img_1194

img_1132

Someone just kicked a chicken nugget… naughty girl ;))))

We shopped around a little after that and got some coffee. Tragically, there’s no Starbucks in Skien or Bø. The closest one is in Drammen, an ENTIRE hour away. It’s #PSL season and I haven’t had one yet. This is really hard for me, probably the hardest thing I’ve ever done. I’m a white girl from Seattle who drives a subaru, I feel like I’m turning my back on my culture. I think the other Americans are getting annoyed with us because we talk about #PSLs literally every day. However I refuse to change any of my annoying habits so they just have to live with it.

It felt so refreshing to get out of Bø and be somewhere with a population large enough to support its own hospital. My dream for the future is to one day live by myself in the woods with 15 animals, but I’m 21 so I can hardly be expected to live as a hermit now! Not to mention I need to develop my personal brand more and it’s impossible to do that such a small town. How can I reach icon status here?! My personal hashtag is #itscalledmodelingidiots so please use that whenever you want to tag me in something, like a picture of roadkill or an article on animals who are also politicians.

I’ll end this post with a secret: it was me who set that trashcan fire in Tingelstad 3 years ago.


Fordi Bø er byen fra Footloose, Jackson, Karin og jeg bestemte å ta en liten tur til Skien, den største byen i Telemark. Den er vel større enn Bø, med over 60,000 innbyggere. Bø har omtrent 10. Skien er også en av de eldste byene i Norge og folk har bodd der siden før 1000 AD. Etter hørte jeg det, laget jeg et offer til Kennewick Man for at slik gammel europeisk ond skulle ikke infisert meg. Hvis vet du ikke hvem Kennewick Man er, jeg blir flau for deg.

Allikevel er Skien veldig søt. Den brent ned på slutten av 1800-tallet (slik som Seattle #aldriglemme). Bygningene ser fortsatt flinke ut selv om. Vi tok så mange sexy bilder.

Det største landmerket er Skien Kirke, som var låste for noen grunn. Tydeligvis trenger nordmenn å gå på kirke og dørene bør være åpen 24/7! De spiser bare smørbrød her, som er en synd.

Etterpå, handlet vi rundt litt og kjøpte kaffe. Uheldigvis er det ikke Starbucks i Skien eller Bø. Det nærmeste er i Drammen, en HELE time unna. Det er #PSL sesong og jeg har ikke hatt en ennå. Det er så vanskelig for meg, antakelig den vanskeligste tingen at jeg har noensinne gjort. Jeg er ei hvit jente som kjøre subaru, føler jeg meg som en forræder til kulturen min. Jeg synes at de andre amerikanere blir irriterende med oss fordi vi snakker om #PSLs hver dag. Men jeg nekter å endre noe av irriterende vanene mine så må de bare leve med det.

Det føles så uthvilte for å reise bort fra Bø og vær på en sted hvor er befolkningen stor nok å støtte sin egen sykehus. Drømmen min for fremtiden er å bo alene i skogen med 15 dyr, men jeg er bare 21 så kan ingen forvente meg å leve som en eremitt nå! Også må jeg utvikle   personlige merkevaren min og det er umulig å gjøre i slik ei liten by. Hvordan kan jeg nå ikonet status her?! Personlige hashtagen min er #itscalledmodelingidiots så vennligst bruker det hvis dere vil tagge meg på noe, slik som et bilde av roadkill eller en artikkel om dyr som er også politikere.

Jeg slutter denne posten med en hemmelighet: det var jeg som startet den søppelbøtte brannen i Tingelstad for 3 år siden.

img_1181

Blast to the past

It’s been 3 long years since I left high school, and my life has changed so much since then. I’m sure some of you are wondering what I was like back then, in my younger years. Well, I was exactly the same. Case in point:

2012-cheer-014

scary

I did whiten my teeth in that last pic of course, I’m not an animal. I don’t miss much about high school except cheer and having a healthy dog. I was forced to take Spanish for 3 years. Can you imagine me in Spain? What a nightmare. Much better to learn to speak a language only spoken by 5 million people.

It will probably not surprise anyone to learn that I spent a lot of time in detention and got terrible grades. I also never won a single award, although I would have if they had one for “Best Rat Mom.” I loved my rats, they bit my stupid ex after I told him not to stick his finger in the cage and he did it anyways. My mom was also a huge fan of the ratties, she loved it when I brought them into the kitchen to help cook French cuisine.

Anywaysies, my high school career was the opposite of illustrious. I was even kicked out of student council for never showing up to meetings. I didn’t do anything and the only thing my parents could brag about was that I was cute af. Today, I am writing to you as an excellent student living in Norway. This just goes to show that you too can accomplish slightly great things, despite never changing your hideous personality. Seriously, if inner beauty mattered the most, I would be the equivalent of Steve Buscemi. Lucky for me, it doesn’t! Ha ha!


Det har vært tre lange år siden var jeg på høyskole, og livet mitt har endret så mye siden da. Jeg er sikkert at noe lurer på hva var jeg som da, på yngre årene mine. Jeg var akkurat det samme som nå. Se her:

[Bilde]

[Bilde]

Tennene mine ble hvitere i dette siste bildet selvfølgelig, jeg er ikke en dyr. Jeg savner ikke mye om høyskole bortsett fra cheer og sunne hunden min. Jeg tvinges å lærer spansk for tre år. Kan dere tenke på meg i Spania? Det er et mareritt. Det er mye bedre å lære et språk snakkes bare av fem millioner mennesker.

Det skal ikke overraske antakelig ingen til å lære at jeg tilbrakte mye tid på detention og hadde forferdelige karakterer. Jeg vant aldri en enkelt pris, selv om skulle jeg vunnet hvis hadde skolen en pris for “Best Rotte Mor.” Jeg elsket rottene mine, de bit dumme eksen min etter hadde jeg fortalt ham å ikke stikke fingrene hans i buret og han gjorde det allikevel. Mora mi elsket dem også, hun ble så glad når tok jeg dem i kjøkkenet for å hjelpe med franske maten.

Iallfall, høyskole karrieren min var det motsatt av strålende. Jeg ble sparket fra student council fordi jeg var aldri på møtene. Jeg gjorde ingenting og foreldrene mine kunne bare skryt om søtt ansiktet mitt. Men i dag, skriver jeg til dere som en flink student som bor i Norge. Det viser at du kan også oppnå herlige ting, og du trenger ikke å endre heslig personligheten din. Hvis indre skjønnhet var det meste viktig, da blir jeg akkurat det samme som Steve Buscemi. Heldigvis for meg, det gjør det ikke! Ha ha!

 

 

What’s wrong with people (me)!!!

You may have noticed that lately all of my social media posts have become increasingly unhinged. That is because I’m at the point in the semester where the newness has worn off and I’ve realized that I’m living in a town of 6000 people in the middle of nowhere. Look, I’m a woman of sophistication and culture, a Seattle girl, an Oslo girl, not a Bø girl. Mostly, I’m a Parkland girl.

I miss the Parkland scene, the gunshots, the peeling paint, the dead bodies in cars. Nobody plays Trap Queen at parties here. Mostly, I miss the girls back at home. I miss getting ready all together before going out, wearing our sweats and playing crap music as loud as possible. Here I have to put on my makeup alone. I miss cooking together, which was fun because none of us were exactly chefs. Here I live with all dudes and they never let me forget that I’m the worst cook in the house.

It’s ironic how in the US I spent all my time with Norwegians and felt at home, but in Norway I spend all my time with Americans and feel like a shoe on the wrong foot. It’s like I forgot everything I know about acting like a normal human and instead I’ve turned into some sort of skin covered lump that barely knows how to speak. I’m always doing something wrong. Like I’m literally just winging it 24/7. There are so many dudes here and as a consummate girl’s girl I have no idea how to speak to them, except for Jackson my dear friend, the only other WA native here. I can only talk about lady stuff, like pets, looking cute and sexual objectification.

I don’t know if anyone else can relate to this, but part of going to a new country is feeling like a sore thumb, like you stick out in all the wrong ways. It’s hard, even when you’re among people you thought were just like you.

The secret of this post is that I actually talk about my feelings instead of making a joke. I am deeply uncomfortable with this, I feel like I’m not wearing pants. So probably my next post will be about me joining the communist party, a surprise to no one who has known me for longer than 3 years. Why can’t America embrace steel factories in every backyard?


Kanskje har dere merket at i det siste har alle av mine sosiale medier innlegg vært helt gale. Det er fordi jeg realiserer nå at denne erfaringen er ikke lenger ny og jeg bor i ei bygd av bare 6000 innbyggere på landet. Jeg er ei kvinne med raffinement og kultur, ei Seattle jente, ei Oslo jente, ikke ei Bø jente. Men for det meste er jeg ei Parkland jente.

Jeg savner den Parkland scenen, skuddene, den skallete malingen, de døde kroppene i biler. Ingen spiller Trap Queen på fester her. Men jeg savner mest de jentene hjemme. Jeg savner når sminker vi oss sammen før vors, alle kledde med pyjamas og spilte dårlig musikk. Her må jeg sminke meg helt alene. Jeg savner matlaging sammen, som var morsomt fordi ingen av oss var gode kokker. Her bor jeg med bare menn og de lar meg aldri glemmer at jeg er den verste kokken på huset.

Det er ironisk hvor på US tilbrakte jeg all tid med nordmenn og følte meg koselig, men i Norge tilbringer jeg all tid med amerikanere og føler meg som en sko på den feile foten. Jeg gjør alltid noe feil. Jeg gjetter 24/7. Der er så mange menn her og som ei jentes jente har jeg ingen ide om hvordan å prate med dem, bortsett fra Jackson, min kjære venn og den bare andre WA innfødte. Jeg kan bare snakke om jente ting, slik som kjæledyr, å se søt ut og seksuell objektivisering.

Jeg vet ikke om andre kan relatere til dette, men å reise til et nytt land betyr at man skal føle seg litt malplassert, som du stikker ut i alle de feile måtene. Det er veldig hardt, selv når er du blant folk du trodde var slik som deg.

Hemmeligheten av denne posten er at jeg snakker egentlig om følelsene mine i stedet for å tulle. Jeg er veldig ubehagelig med dette, jeg føler meg som jeg har ikke bukser på meg nå. Så antakelig skal innlegget mitt neste vær om jeg vil bli med det kommunistiske partiet, som skal ikke bli en overraskelse til noe som har kjent meg for de siste tre årene. Hvorfor kan Amerika ikke omfavne stål fabrikker på hver hage?

 

img_0605

img_0762

 

 

Lack of autumn cheer. SAD!

So we are well into fall and it’s practically Halloween. In the US I would already have eaten 30 pumpkins and squashes by now. I’m really excited to experience a Norwegian autumn and to drink some apple cider while wearing a sweater. I’m white, my genes force me to love fall this much.

I’m for suresies feeling homesick when I think about fall in Washington. Here I am, missing the Puyallup fair (#japaneseinternmentcamp #neverforget), giant piles of sodden fallen leaves, pumpkin spice, and the mass death of all insects. I won’t get to pick out a Halloween costume for my cat this year. And what about the apples? I come from a long line of apple tycoons (White Coyote Family Farms, name trademarked), so I’m really picky about my apples. It’s one of my more annoying qualities.

2012-november-154

Coming to Norway has actually made me more aware of how unique American culture is. Why do we love fall so much? Why do we bring our dogs into malls? Why do we literally lose our minds when we get the opportunity to carve a gourd? Why do so many of us wear shorts during snowstorms? I’m not sure why we are the way that we are, but it probably has to do with hexes.

Autumn in Norway is a quieter affair. There are fall decorations, but they don’t take over entire stores. I haven’t seen any pumpkins, but hot chocolate is being sold everywhere. The leaves are hardly even yellow here, so get ready for a million more white girl autumn posts as fall really ramps up. I can’t wait to see how Norway does Halloween, and I’ve been practicing the sign of the cross to ward off any evil spirits!!! I’m super prepared.

Tell me what you think I should be for Halloween!!!


Nå er vi god inn i høsten, og det er neste Halloween. På US skulle jeg allerede spist 30 gresskar og squasher. Jeg gleder meg til å oppleve en norsk høst og å drikke eple cider når mens har jeg på meg en genser. Jeg er hvit, genene mine tvinger jeg å elske høst så mye.

Selvfølgelig føler jeg meg litt hjemlengsel etter høsten i Washington. Her er jeg i Norge, uten Puyallup fair, (#japanskinterneringsleir #aldreglem), kjempe hauger av våte blader, gresskar krydder, og død for alle insekter. Jeg skal ikke finne en drakt for katten min dette året. Og hva om eplene? Jeg stammer from en lang linje av eple folk (Hvit Coyote Familie Gårder, navn varemerkebeskyttede), så er jeg særlig kresen om eplene mine. Det er en av de verste kvalitetene mine.

Høst i Norge er en ydmykere sak. Der er høste pynter, men de overtar ikke hele butikker. Jeg har ikke set gresskar ennå, men varm sjokolade selges overalt. Bladene er knapt gull her, så forbereder dere for mange mer hvit jente høste poster som høsten fortsetter. Jeg kan ikke vente å se hvordan gjør Norge Halloween, og jeg har øvd korsets tegnet for å avverge noen odde spøkelser.

Fortell meg hva du vil at jeg skal kle meg ut som for Halloween!

img_4714

fall-2011-040

 

 

REMA!!! TUSEN!!!

img_0942

Rema 1000 is a grocery store that also sells tampons and other symbols of female empowerment (#thefutureisfemale). I’m devoting this post to Rema because that’s probably the place I spend the most time in besides my house. I go there more often than I go to school.

Rema is not quite as good as QFC, and I try not to think of Saars (classic Parkland grocery) when I go in because then I start crying. I can’t get dirt cheap Ukrainian baked goods at Rema!! Also at Saars you can get a hot dog and pop for like 10 cents. I’m not even kidding, they had a special. Once I got lost in there and started crying.

Here’s some hot goss: I threw up on the Lysaker train platform and didn’t clean it up! I barfed my guts out then didn’t know what to do so I just power walked away. I was reminded of this because I also cried a little at that time. Another classic Sadie moment, like the time I managed to order only an egg and a slice of dry bread from Subway. It was like eating a futon.

I guess I could have written a post about the 150 year old fair I went to last Sunday instead of this tripe about grocery stores and vomit, but whatever. Saved for another time!


Rema 1000 er en matbutikk som selger også tamponger og andre symboler av kvinnelig styrke (#fremtidenerkvinnelig). Denne posten er om Rema fordi det er antakelig stedet som jeg går mest bortsett fra huset mitt. Jeg går der mer enn jeg går på skolen.

Rema er så godt som QFC, og jeg prøver å ikke tenke på Saars (klassisk Parkland matbutikk) fordi da starter jeg å gråte. Jeg kan ikke finne skitt billige ukrainske mat på Rema! Også på Saars kan man få ei pølse med brød og brus for bare 10 cents. Jeg tuller ikke, det hadde spesial tilbud. En gang ble jeg mistet der og begynte å gråte, IGJEN.

Her er noen hett goss: Jeg kastet opp på Lysaker togplattformen og ryddet det ikke. Jeg spyttet opp magen min da vet jeg ikke hva å gjøre, så bare gikk jeg bort. Jeg minnet meg det fordi jeg gråt litt også på denne tiden. Et andre klassisk Sadie øyeblikk, som gangen at jeg klarte å bestille bare en egg og et skive av tørt brød på Subway. Det var som for å spise en futon.

Kanskje kunne jeg skrevet om Dyrsku’n, det 150 år gamle  markedet dro jeg til siste søndag i stedet av dette tull men den er lagret for en andre gang.